Mjøskastellet på Steinsholmen

Mjøskastellet på Steinsholmen i Ringsaker


På den lille klippeøya Steinsholmen i Mjøsa ligger ruinene av Norges største tårnbygning fra middelalderen. Borgens beliggenhet i den trange nordenden av Mjøsa er strategisk valgt for å kontrollere trafikken fra det nordenfjeldske nedover Opplandene mot Viken i en periode med borgerkrig og tilspisset konflikt mellom konge- og kirkemakt.

Historikk
Det historiske kildematerialet er begrenset når det gjelder Mjøskastellet. Det er nevnt i siste kapittel av Håkon Håkonssons saga og i et pavebrev fra 1234 i forbindelse med en eiendomstvist mellom Håkon Håkonsson og biskopen i Hamar. I pavebrevet omtales borgen som nyoppført. Dette er det nærmeste en kommer en datering av anlegget på bakgrunn av skriftlige kilder.
Tårnets størrelse og grunnplan tyder på at Mjøskastellet var et boligtårn av europeisk 1100-tallstype, muligens med engelske og skotske forbilder. Det er det eneste i sitt slag i Norge. I motsetning til de senere forsvarsanleggene hadde disse tårnene alle funksjoner (bolig, kapell, hall, fengsel, forsvar osv.) i en og samme bygning. Mjøskastellets murer er tre meter tykke, noe som indikerer at tårnet kan ha hatt minst fem etasjer.

Det indre østlandsområdet sto lenge i opposisjon til sentralkongedømmet og dermed til Håkon Håkonsson, som styrte landet sammen med Skule Bårdsson fra 1217. Et fast kontrollpunkt var nødvendig for å beholde autoriteten. Kongens borganlegg ved Kunghälla, Tunsberg, Oslo og på Valdisholm i Glomma tyder dessuten på at Mjøs- kastellet var en del av et større administrativt system med tydelige forsvarsfunksjoner.

I den stabile perioden som fulgte etter borgerkrigene, endret Mjøskastellet funksjon. I Hirdskrå fra Magnus Lagabøtes regjeringstid heter det at «Mjossar kastala» var i bruk som statsfengsel.
Det er usikkert når anlegget gikk ut av bruk, men det var i alle fall en ruin da Gerhard Schøning beskrev det på sin reise i 1775.

Undersøkelser
Kastellet ble arkeologisk undersøkt og dokumentert av Peter Blix i 1897. I 1928 ble bor- gen undersøkt av Gerhard Fischer, som konkluderte med at Blix’ undersøkelser og opp- målinger var skissemessige og måtte betraktes som foreløpige. Fischer anbefalte at bor- gen snarest burde undersøkes på en mer gjennomgående måte.

Etter Fischers besøk i 1928 er det bare utført mindre reparasjoner, sikringstiltak og vegetasjonsarbeider, bl.a. på 1930-tallet, i 1952 og i 1983. Ruinen er aldri arkeologisk undersøkt eller konservert på noen helhetlig måte, og heller ikke rekonstruert eller restaurert slik de aller fleste norske middelalderruinene er.