Domkirkeodden

Pilegrimer til Hamarkaupangen

Foto: Hedmarksmuseets fotoarkiv

Var Hamarkaupangen et valfartssted?

Et bispesete med en stor domkirke er selvsagt et viktig sted for pilegrimer å søke til på veien til Nidaros. Det er viktig i forbindelse med forberedelse til møtet med helgengraven i Nidarosdomen. En pilegrimsferd er dessuten ikke bare en serie med transportetapper. Derfor er pilegrimsledene spekket med små og store plasser for bønn og ettertanke.

I domkirken var det 11 altere som vi vet om, til forskjellige helgener og hellige institusjoner: Altare corporis Christi, Vår frue alter, kors alteret, De fem vunders alter, St Mikaels alter, St Nicolai, St Catharina, St. Jørgens alter, den hellige frelsers alter, den hellige treenighets alter, St Annas alter.

Hamarkaupangen kunne være et praktisk stoppested for pilegrimene. Her var det store muligheter for overnatting enten hos privatpersoner, i Olavsklosteret eller i kannikenes commune. For de som var blitt syke på veien fantes et hospital ved Korskirken. I kaupangen kunne man gjøre nødvendige innkjøp, kanskje et par gode sko eller ei spenne til beltet. Man kunne også få gjort nødvendige reparasjoner på skotøy eller klær.

Hva har vi av direkte spor etter pilegrimene?

I kaupangen har vi funnet flere pilegrimsmerker blant annet for Den hellige Birgitta i Vadstena og St Jacob. Dette er imidlertid merker som er tatt med fra andre steder. Hamar har neppe hatt et eget pilegrimsmerke. Det er også funnet såkalte pilegrimskrukker, små krukker av brun saltglasert keramikk til å ta med seg vann fra en hellig kilde.
Hamarkrøniken forteller om de som tok med seg eksotiske planter fra fremmede pilegrimsmål og som kunne finnes i klosterets urtehage.

Om veier til Hamar.

Veien fra Oslo til Hamar er godt beskrevet i Hamarkrøniken. Den er skrevet i 1550-årene som et nostalgisk tilbakeblikk på Hamar-kaupangen og bispesetets storhetstid. Her fortelles det om kjøpmennene som fraktet varer fra Oslo til Hamar.  ”Udi Hammer By var besynderlige de Kjøpmænd som førte med Jakter og Baader, først med Heste fra Oslo til Stalsberg, siden fra Stalsberg til Eidsvold, fra Eidsvold til Hammers By. Bisperne havde og besynderligen sine saavel som Borgerne, som skulle opføre hvis Vare de havde behov, enten Salt, Vin, Mjød, Olje eller Vox, Fløyel eller anden Silkevare som brugelig var.” Her er det nettopp vekslingen mellom landtransport fram til Eidsvoll og båt videre som beskrives.

Pilegrimene har nok i stor grad benyttet denne veien, og eventuelt fått skyss med båter som skulle nordover. Men det er delte meninger om hvor pilegrimene gikk. Noen historikere mener at det ikke er tvil om at den mest brukte ferdselsveien mellom Oslo og Trondheim, både for pilegrimer og andre, gikk over Romerike og langs Mjøsa. ”Oldtidsveien” mellom Oslo-fjorden og Mjøsa var i bruk i minst 1000 år før pilegrimenes tid. Denne, og forbindelsene videre til Hedemarken og Gudbrandsdalen, har alltid vært hovedferdselsåren nordover, slik som E6 er det nå.